Undervisningsplanlegging

I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal/Lieberg). En didaktisk modell kan en si er en teorikonstruksjon for planlegging og analyse av didaktisk virksomhet, og den forsøker å sortere og fange inn viktige sider ved virksomheten. De vanligste didaktiske kategoriene er mål, innhold, arbeidsmåter, læreforutsetninger, rammer og vurdering (Didaktisk arbeid, Lyngsnes/Rismark, 2007: 76-77). Modellen kan være nyttig når en skal planlegge og tenke over undervisningen en driver med. Jeg vil konkretisere dette blogginnlegget ved å ta utgangspunkt i den aller første timen til en franskklasse i 8.klasse.

Vi befinner oss på en eldre sentrumsskole i Stavanger. Den er slitt, men fungerer godt på mange områder allikevel, inneklimaet er godt og trivselen hos elever og lærerer er høy. Skolen ligger sentralt i forhold til det det franske kultursenteret. I denne fransktimen sitter de fleste elevene forventningsfulle til hva deres første time i fremmedspråk 2 skal bringe.

Læreren begynner timen, som er en dobbelttime, med å be elevene om å skrive en logg. Hun forklarer dem hva en logg er og ber dem om å skrive ned hvilke forventninger de har til faget, hva de kan og vet om fransk, Frankrike og andre fransktalende land og hvilke relasjoner de har til den franske kulturen, om de har vært på ferie i et fransktalende land eller bodd der, om de har familie eller venner/bekjente derifra, osv. I loggen kommer det fram at halve klassen, av en klasse på 21 elever, har vært på ferie i Frankrike, tre av elevene har foreldre som jobber i det franske selskapet ELF i Stavanger, en av dem har også bodd i Bruselle i et år, mens en annen elev har bodd i det fransktalende landet Mali i Vest-Afrika fra hun var 2-4 år, en elev har mor som er fransklærer og flere av barnene kjente noen fra Frankrike, deriblant var det en som hadde en inngift fransk onkel og en annen som hadde en fransk venninne som bodde i Stavanger. De fleste elevene uttrykte at de gledet seg til å lære fransk, med unntak av et par stykker som ikke var spesielt motiverte for å lære et fremmedspråk til, men som hadde valgt fransk fordi de måtte velge et, og det var mer eller mindre tilfeldig at valget falt på fransk. Læreren hadde foruten loggene, innhentet viktig informasjon om elevenes nivå og spesielle behov fra deres respektive klassestyrere. Det viste seg da at en elev slet med ADHD, en med en mild form for epilepsi, som gjorde at han fikk småanfall i form av at han datt vekk i korte øyeblikk , et par av elevene hadde vanskelige hjemmeforhold og hvor den ene av dem slet sterkt med konsentrasjonen. De fleste ble karakterisert som middels flinke, 4-5 som sterke og 4-5 som svake. Dette var på mange måter en vanlig klasse, men uvanlig i den forstand at mange hadde en eller annen tilknytning til fransk og fransktalende land.

Det læreren her gjør er å starte kartleggingen av elevenes læreforutsetninger, av hva de har med seg i "bagasjen". Mange av elevene i denne klassen hadde gode læreforutsetniger og også gode rammefaktorer ved at de går i en klasse ved en skole med høy trivsel og med en skolekode som er åpen for nye tanker og ideer i forhold til opplæring og ved at læreren er en type som får lett kontakt med elevene sine og som møter de med anerkjennelse og respekt, hun er flink til å organisere timene slik at tiden blir utnyttet godt og er flink til å bruke de lokale ressursene som ligger i nærmiljøet som det franske kultursenteret. Hun vil senere systematisk bruke logg for å få innblikk i hvordan elevene tenker i forhold til egen læring, faglig nivå og ambisjoner. Elevene kan på den måten få være med å vurdere seg selv i prosessen mot elevens eget læringsmål. Ved hjelp av blogg kan læreren få en oversikt over elevens læreforutsetninger og samtidig få muligheten til å trekke inn elevene i vurderingsarbeidet, noe som igjen opplæringsloven understreker betydningen av.

Målet for timen er å lære å presentere seg selv, om hvor det snakkes fransk, om hvilke ord som er like eller nesten like på fransk og norsk og få kjennskap til tallene 1-10. Timen har både kommunikative, kulturelle og grammatiske mål. Dette er mål på læringsøktnivå og en liten bit på veien til de overordnede målene i læreplanen som igjen er underordnet læreplanmå, generell del og øverst opplæringsloven. Mål kan altså ses på forskjellige nivåer.

Mål og innhold henger tett sammen. Innholdet i denne timen er det som elevene skal lære noe om. Siden det dreier seg om språkfag, blir det naturlig å trekke inn innhold som tar for seg både kommunikative, grammatiske og kulturelle aspekter ved språket. Når det gjelder den praktiske tilretteleggingen av innholdet, har læreren valgt å ta utgangspunkt i "headfittingsprinsippet"(Brown), som går ut på at det er hatter som er litt større enn hodet som passer best. Det vil si at det må være noe kjent og noe nytt i en time og at det er akkurat passe utfordrende. Siden det var aller første fransktime valgte læreren å ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, det hun antok de kunne noe om fra før, samtidig som hun presenterte noe nytt for dem.

Vi har nå kommet til læringsaktivitetene, de metodene og arbeidsmåtene læreren velger for undervisningen. Læreren vår har valgt læringsdialogen som metode i begynnelsen av timen. Hun leser opp en del såkalte franske "gratisord", som ligner mye på det norske ordet og spør elevene hva de tror ordene kan bety. Deretter spør hun elevene om de kan noen ord eller setninger på fransk. Etter dette trekker hun ned et verdenskart, og spør elevene om de kan ramse opp de landene hvor de vet det snakkes fransk. Læreren supplerer også med egne kunnskaper om utbredelsen av det franske språk i verden. Hun går så over til å presentere noen enkle presentasjonssetninger for elevene, som de får i oppgave å lære seg utenat. De skal således presentere seg for sidemannen. Når to og to går sammen dreier det seg om gruppearbeid som arbeidsmåte, selv om det her bare er snakk om en liten presentasjon av seg selv. Hun går igjen i dialog med elevene, og spør om de kan tallene fra 1-10, noe hun går utifra at noen av dem kan. Hun tar en gjennomgang av tallene og uttalen av dem. Deretter får elevene litt tid hver for seg til å memorere tallene individuelt. Hun avslutter timen med å gi en presentasjon av seg selv på fransk. Hun presenterer seg selv, samtidig som hun sier noe mer, noe de har mulighet til å forstå utifra konteksten det blir sagt i og ved hjelp av tallene hun nettopp har gjennomgått, "gratisord", kroppsspråk og peking på kart. Elevene setter seg så i grupper på 3-4 stykker og diskuterer seg imellom hva de tror læreren har sagt. Læreren går rundt og lytter til de ulike gruppesamtalene, og kommer til slutt med det den norske oversettelsen av presentasjonen sin. Poenget med denne aktiviteten var at elevene skulle få høre fransk og samtidig forstå det aller meste av det som ble sagt, noe som igjen ville skape en mestringfølelse. Læringsmetodene som er brukt i denne timen går både på det å se, snakke, lese og høre. Vi lærer på forskjellige måter, noen er for eksempel auditive, og lærer mye av å høre og snakke, mens andre er mer visuelle, og lærer best gjennom å se og lese. Siden vi lærer på forskjellige måter, må dette tas hensyn til når læreren velger arbeidsmåter. Denne læreren vil i senere fransktimer trekke inn andre arbeidsmetoder som for eksempel drama, prosjektarbeid og problembasert læring for å sikre en variert tilnærming til språket.

Læreren vår i dette konkrete eksempelet er trygg på de ulike begrepene i den didaktiske relasjonsmodellen. Hun ser at de kan være nyttige redskaper for undervisningsplanleggingen og at alle faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Samtidig som hun planlegger, forholder hun seg til læreplanen i fransk, læreplanen-generell del og opplæringsloven, altså formålet med undervisningen, som er skolens overodnede mål og ramme for alt som skjer av planlegging i skolen.

Mitt pedagogiske grunnsyn

Når det gjelder mitt pedagogiske grunnsyn vil jeg starte med å gi en definisjon av begrepet. Et pedagogisk grunnsyn omhandler ideene, oppfatningene, filosofien som ligger til grunn for pedagogiske valg og handlinger eller sagt på en forenklet måte verdiene som ligger til grunn for lærerhandlinger. Jeg vil i denne bloggen grunngi hvor jeg står akkurat nå med tanke på mitt grunnsyn, et grunnsyn som vil være i stadig endring i løpet av studiet og i arbeidet som lærer.

Hovedvekten av mitt grunnsyn ligger nok i den humanistisk- psykologiske tradisjonen. Jeg tror at et menneske er født godt med fri vilje og ansvarsfølelse. Mennesket/individet står i sentrum. Jeg støtter på mange måter Maslows behovspyramide, som graderer et menneskets ulike behov fra de rent fysiologiske i bunn av pyramiden til behovet for selvrealisering og åndelig vekst øverst. En står som menneske hele tiden ansvarlig for sine valg og handlinger. Hvis en har hatt en dårlig oppvekst kan en ikke gjøre så mye med den, men fremtiden kan en derimot gjøre noe med og forme i den retning en selv ønsker.

Den psykoanalytiske tenkningen kan være noe for seg hvis den kan bidra til å føre deg framover. Det kan være nyttig for personlig vekst å gå tilbake i tid til barndom og prøve og forstå hvorfor du er blitt den du er, hvorfor du har akkurat det settet av normer og regler som du har og dermed hvorfor du har den samvittigheten du har. En bedre innsikt i sin egen oppvekst og en bevisstgjøring av forholdet mellom id, ego og superego kan gi et bedre liv med seg selv og sine omgivelser, et mer avklart og bedre forhold til sine foreldre for eksempel, men det kan også føre til det motsatte at en for eksempel avdekker en vond barndom en ikke klarer og akseptere og på den måten får et pessimistisk mennesksyn med tanker som: "Det er ikke rart at jeg blitt den jeg er, det er ikke håp for meg, osv." Hvis en klarer å akseptere og tilgi er den psykoanalytisk tenkningen fremdeles aktuell.

Den behavouristiske tradisjonen blir nok for mekanisk for meg. Det at en viss påvirkning gir en viss atferd blir for lettvint tankegang. Hvorfor har det seg slik mennesker født og oppvokst i samme miljø med samme påvirkning kan utvikle svært forskjellig atferd? Det kan tyde på at vi har en fri tanke og egen vilje til å styre livene i den retning vi selv ønsker. En bestemt påvirkning kan gi en bestemt atferd, men motivet for atferden er kanskje ikke den samme. Da kan en ikke bare objektivt obserervere individer, men en må også få kjennskap til individenes tanker og følelser. Jeg synes også at det behavouristiske nytteprinsippet om at individet søker nytelse og unngår smerte er et tvilsomt prinsipp, som lett kan føre til et selvoppfyllende profeti. Mye tyder på at vi har med et pessimistisk menneskesyn å gjøre, men samtidig mener behavouristene at mennesker kan lære alt, inneforstått kan vi læres opp til å bli gode mennesker, og det er jo på mange måter en fin og positiv tanke. Men jeg savner allikevel tanken om at vi er født gode og med selvstendig vilje.

Individet er på samme tid selvstendig og en del av et system. I følge Bronfenbrenners modell som hører inn under en systemperspektivisk tankegang er det nødvendig å skaffe seg et helhetlig inntrykk av eleven/elevene en skal mene noe om. "Vi trenger å vite noe om både eleven som person og om familieforhold, nærmiljø, fritidskultur og om samspillet mellom dem"(Elevens verden, Imsen, 2006). For eksempel kan "Vardmodellen" hvor flerkulturelle barn og unge blir integrert i et idrettsmiljø, gi positive ringvirkninger til andre deler av systemet og på samme måte omvendt, en skade et sted kan påvirke hele systemet. Det dreier seg om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge og da gjelder det å tenke helhetlig, et standpunkt jeg støtter fullt og helt.

Hvordan lærer jeg best?

Ukens blogg skal omhandle tanker og erfaringer om hvordan jeg lærer best. For å gjøre tankene mine mer konkrete vil jeg vise til mitt første studieår, som var fransk årsstudium på Agder Distriktshøgskole (nå Universitetet i Kristiansand). Det var et år jeg lærte veldig mye og hvorfor det? Jo, vi hadde mye obligatorisk undervisning, vi hadde en god del innleveringsoppgaver hvor vi måtte samarbeide og vi hadde en fin blanding av norske og franske lærere, nyttige og spennende fag og mange gode lærere, for å nevne noe av det som bidro til at jeg lærte så mye dette skoleåret. Jeg vil nå gi eksempler og utdype dette nærmere.

I fransk litteratur hadde vi en nokså ung norsk lærer. Hun hadde aldri bodd i Frankrike over en lang periode, så hun var noe usikker i fransk muntlig. Men hun var derimot veldig godt forberdt og strukturert og flink til å formidle en enkel og god fransk uttrykksmåte, som det var enkelt for oss å ta i bruk. Den var tilpasset vårt nivå, iallefall mitt, og jeg lærte mye av henne.

Grammatikklæreren var også norsk og var veldig strukturert og engasjert. Han ga seg ikke før han var sikker på at han hadde klassen med. Han tok utgangspunkt i grammatikkboken og underviste i emner som sto der.

Den flinkeste i fransk av de norske var nok læreren vi hadde i kulturkunnskap. Han hadde bodd i Frankrike i flere år og hadde en enorm kunnskap om fransk kultur. Problemet hans var at han hadde kjedelige, monotone forelesninger, hvor vi satt passive og hørte på. Han rett og slett snakket mye over hodene på oss.

Læreren vi hadde i fonetikk var fransk og leder av franskstudiet. Sammen med henne jobbet vi med uttale og brukte flittig språklaberatoriet, noe vi lærte veldig mye av.

Vi hadde dessuten et eget fag som gikk på å skrive resumé. Vi fikk en liten fransk tekst som vi måtte gjenfortelle hovedinnholdet av med egne ord. Det også var veldig lærerikt! Aktivt måtte vi ta i bruk språket og finne nye gode uttrykksmåter, gjøre det til vårt eget.

En tid før eksamen var vi fire jenter som dannet en kollokviegruppe. Den fungerte godt. Vi fikk snakket om stoffet og forklart hverandre ting med egne ord. Vi ble bevisst på emner som vi trodde vi kunne, men som viste seg at vi ikke kunne så godt da vi skulle begynne å forklare det videre til andre i gruppen.

Jeg lærer mye av av en variert tilnærming til pensum. Det vil f.eks. si at jeg lærer av lærere som er flinke til å lære fra seg, av samarbeid i grupper om gruppeoppgaver, av kollokviering og av individuelt arbeid hvor jeg sitter i rolige omgivelser og tilegner meg lærestoff ved hjelp av ulike studieteknikker som f.eks. notatskriving og utforming av tankekart. Dessuten har jeg stort læringsutbytte av obligatorisk undervisning og regelmessige innleveringer, noe som presser meg til å jobbe jevnt og trutt! De jevnlige inputene er svært viktige for at kunnskap skal modnes og bli til kunnskap en husker for alltid.

Hvorfor vil jeg bli lærer?

Siden jeg er utdannet lærer eller rettere sagt lektor i fransk fra universitetet, endrer jeg litt på spørsmålsstillingen og spør meg selv: " Hvorfor vil jeg bli lærer i barneskolen?"

Mens jeg studerte første gang, så jeg ikke helt klart for meg hva jeg ville bli, og valgte fag som passet meg der og da. Jeg peilet meg etterhvert inn på læreryrket og tok ped.sem. Jeg jobbet først et år i Oslo og deretter fire år i Haugesund. Jeg underviste litt i fransk og samfunnsfag og ellers i mange andre fag som jeg ikke hadde. Det var ingen optimal situasjon i lengden, og jeg så nødvendigheten av å studere mer. Jeg var en stund usikker på om det var lærer jeg ønsket å forbli, men etter å ha fått barn selv har en ny glød for læreryrket oppstått. Jeg kan gjerne tenke meg å jobbe i undomsskole og videregående igjen, men ønsker også å ha muligeten til å undervise i barneskolen.

Det som fenger meg med læreryrket er nettopp lærerens ulike roller og oppgaver. Jeg skal undervise, planlegge, gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, samarbeide med foreldre og kollegaer for å nevne noe av det vi skal gjøre. Dette liker jeg. Lærerens varierte hverdag finner jeg uhyre spennende og utviklende. Du må hele tiden balansere mellom alle disse oppgavene og forholde deg til folk, være i et konstruktivt samspill med overnevnte aktører.

Jeg skal også forholde meg til det fysiske læringsmiljøet, som skolebygning, klasserom, innemiljø, utstyr, data, osv., som i seg selv kan by på store utfordringer.

Noe av det viktigste for meg er å skape gjensidig trivsel mellom lærer-elev, lærer-foreldre, lærer-kollegaer. Trivsel gir en trygg og avslappet tone, som er et nødvendig utgangspunkt for læring. Jeg ser fram til å få være med på læringsprosessen fra 1.klasse og få muligheten til å forme elever, veilede dem i riktig retning og anvende undevisningsmåter jeg mener er gode, samt bruke erfaringer fra tidligere lærerpraksis og annen erfaring, som f.eks. fra det å være mor.

Målet mitt er å gi elevene mine faglig og sosial omsorg. Se hver enkelt og deres behov og gi dem en god selvfølelse og læringsglede ved at jeg kan faget mitt og klarer å formidle det på en god og engasjerende måte. Jeg har bestemt meg for å like alle elevene mine og hente fram det positive i hver og en av dem. Erfaringsmessig er jeg glad i og god til å kommunisere med barn. De er åpne, ærlige og direkte og enkle å prate med, noe jeg verdsetter høyt og som vi i voksenverden kan ha mye å lære av. For vi har også mye å lære av dem!

Jeg har lyst til å bli lærer i barneskolen fordi jeg tror jeg passer til det. Jeg er opptatt av å finne en fin balansegang mellom alle de ulike oppgavene og rollene en lærer har, å være en "kunstner", som kan improvisere og gjøre det rette der og da, slik at helheten blir bra. Det som fungerte bra en dag, for en elev eller en klasse fungerte kanskje ikke bra en annen dag, for en annen elev eller for en annen klasse. Jeg ser også viktigheten av egenutvikling både faglig og personlig og vil gjøre alt for å bli en god rollemodell, ikke perfekt, men mer en som er opptatt av at de rundt seg har det bra!

En god lærer

Det er få lærere jeg kan si noe særlig om. Jeg husker de vagt, husker lite hva de sa og gjorde og det er få av dem som har gjort et varig inntrykk på meg. Jeg må helt til videregående for å finne en lærer, som jeg husker ganske godt.



Han var engasjert i faget sitt og brydde seg om elevene sine. Han var en lun og godhjertet person, som utstrålte varme og glede. Jeg fikk foruten prøvene, muntlige tilbakemeldinger om hva jeg var god og mindre god på. Hans sterke interesse og engasjement for elevene og faget sitt, gjorde ham til en enestående lærer i mine øyne. Han var opptatt av å få oss til å bli engasjerte samfunnsborgere, ikke likegyldige, for likegyldighet var noe han oppfattet som særdeles farlig og skadelig for samfunnet.



I 3.klasse tok han oss med til Oslo på klassetur. Det var en velorganisert tur med mye faglig innhold og et fint avbrekk til vanlig undervisning. Jeg sitter igjen med et minne om en bunnsolid lærer, som kunne faget sitt og som brant for det. Han var sindig, rettferdig og utpreget empatisk. Han så elevene sine! Dessuten hadde han en undrende livsholdning og var flink til å lytte.