En god lærer

Det er få lærere jeg kan si noe særlig om. Jeg husker de vagt, husker lite hva de sa og gjorde og det er få av dem som har gjort et varig inntrykk på meg. Jeg må helt til videregående for å finne en lærer, som jeg husker ganske godt.



Han var engasjert i faget sitt og brydde seg om elevene sine. Han var en lun og godhjertet person, som utstrålte varme og glede. Jeg fikk foruten prøvene, muntlige tilbakemeldinger om hva jeg var god og mindre god på. Hans sterke interesse og engasjement for elevene og faget sitt, gjorde ham til en enestående lærer i mine øyne. Han var opptatt av å få oss til å bli engasjerte samfunnsborgere, ikke likegyldige, for likegyldighet var noe han oppfattet som særdeles farlig og skadelig for samfunnet.



I 3.klasse tok han oss med til Oslo på klassetur. Det var en velorganisert tur med mye faglig innhold og et fint avbrekk til vanlig undervisning. Jeg sitter igjen med et minne om en bunnsolid lærer, som kunne faget sitt og som brant for det. Han var sindig, rettferdig og utpreget empatisk. Han så elevene sine! Dessuten hadde han en undrende livsholdning og var flink til å lytte.