Klasseledelse

Det var mandags morgen, første dag etter høstferien. En ung kvinnelig lærer satt i klasserommet og ventet på elevene sine, en 7. klasse, som skulle begynne kl.8.25. Kl. var ennå bare 8 og hun skulle bruke tiden frem til de kom til å se en siste gang over det hun hadde planlagt. Hun så for seg timen, som var en dobbelttime i norsk, i detalj. Tema for timen var fremmedord, og hun gikk nøye gjennom undervisningsopplegget, slik at hun hadde det klart for seg når timen begynte. Hun hadde også klart for seg hvordan gruppesammensetningene skulle være i denne timen. Dessuten prøvde hun å se for seg elevene i aksjon, hvordan de pleide å samhandle seg imellom, typiske reaksjonsmønstre hos den enkelte, osv. Dette var ingen hvem som helst klasse, den hadde vært beryktet for å være en av de vanskeligste på skolen. Læreren som hadde hatt de i to år orket ikke mer, og hadde begynt med en første klasse istedenfor fra dette skoleåret av. Som nyutdannet lærer hadde klassens nye lærer vært glad for å få seg en jobb, selv om det innebar et klassestyreransvar for en hel klasse, men med den fordelen at den bare hadde 18 elever. Hun var informert om at det var en vanskelig klasse, men stilte opp med friskt mot og tenkte at dette måtte gå bra. Og det gikk bra, mye bedre enn hun hadde forestilt seg. Hvorfor gjorde det det? Hva var spesielt med denne læreren?

Hun var vennlig og bestemt, faglig dyktig og flink til å lære fra seg og få elevene engasjert, hadde evnen til å se hver enkelt elev, var raus med ros og flink til å veilede elevene mot realistiske faglige mål. Hun var dessuten alltid godt forberedt til timene og hadde klare regler og rutiner for klassen, som hun repeterte jevnlig. Hun hadde bestemt seg for å like hver enkelt elev og gi alle elevene daglig en eller annen form for positiv oppmerksomhet. Siden det dreide seg om en problemklasse, hadde hun valgt å ha en mest mulig lærerstyrt undervisning, iallefall i en periode og heller gradvis gå over til mer elevstyrt undervisning etterhvert som atferdferdsproblemene minsket. De skulle derfor i denne norsktimen få ha gruppesamarbeid, siden de var blitt roligere og flinkere til å ta ansvar for seg selv.

Før høstferien hadde elevene fått anledning til å rydde ut av hyllene sine. Læreren hadde selv brukt noen timer til å rydde i skapet og kateteret sitt og ellers i klasserommet. Det var et ryddig og trivelig klasserom som møtte elevene denne morgenen. Hun hadde satt på rolig og fin musikk som sto på mens de kom inn i klasserommet. Hun begynte timen presis kl. 8.25. Et par av elevene kom slentrende inn 2-3 min. for sent, hun hilste på de og noterte seg det kjapt i en protokoll som lå åpent fremme på kateteret, og gikk videre uten å gjøre noe nummer ut av det. Elevene startet timen med å skrive inn i loggboken sin, hvor de skrev uformelle logger til læreren sin. Læreren foreslo at de kunne skrive noen ord om høstferien sin og/eller om noe annet som skulle oppta dem. Fra første stund hadde denne læreren brukt logg som et middel for å bli kjent med elevene sine. Hun la opp til å ha ukentlige logginnleveringer, som hun ga raske tilbakemeldinger på. Selv om det tok litt tid å skrive kommentarer, syntes hun det var verdt det og en veldig god investering i forhold til det å utvikle en god lærer-elev-relasjon, som igjen var et godt utgangsunkt for å forbygge atferdsproblemer.

Hun brukte ca. 10-15 minutter på loggskriving og derette ca. 15 min med tavleundervisning omkring temaet fremmedord. Hun delte så elevene opp i grupper på 3-4 elever etter nivå og hvem hun trodde passet sammen, altså i homogene grupper. Hver gruppe fikk ulike oppgaver de skulle samarbeide om, tilpasset deres nivå og læringsstil. Den ene gruppen fikk f.eks. en dramaoppgave som gikk på fremmedord, mens en annen gruppe fikk noe de skulle fremføre ved hjelp av en transperent. På denne måten kunne alle få muligheten og følelsen av å mestre noe og å få uttrykke noe på den måten de var best på og kanskje lærte mest av. Det å legge opp til læringsaktiviteter som elevene mestrer og lærer noe av, skaper en god selvfølelse og gir anledning til å belønnes med positiv oppmerksomhet fra elever og lærere, noe som igjen bidrar til et godt klassemiljø .

Læreren var bevisst på at mye av den gode klasseledelsen lå i forebygging og hun gjorde det gjennom å være godt forberedt både faglig og mentalt, hun var tydelig i forhold til regler og rutiner og var opptatt av at de fysiske omgivlelsene, som klasserommet, skulle bære preg av at det ikke var det samme hva vi gjorde og hvordan vi hadde det rundt oss, men at vi måtte bry oss også på dette området, hun dreiv med tilpasset opplæring og økte på den måten mestringsmulighetene til hver enkelt elev. Ved å møte elevene der de er, å kunne rose dem fordi de har lykkes i noe, bidrar til å gi dem en god selvfølelse. I en klasse med glade og fornøyde elever reduseres mulighetene til at atferdsproblemer oppstår. Læreren vår her var vennlig, tydelig og hadde evnen til å hente fram det beste i hver elev, og skapte dermed et godt og proaktivt klassemiljø, som er en svært viktig del av god klasseledelse!