Undervisningsplanlegging

I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal/Lieberg). En didaktisk modell kan en si er en teorikonstruksjon for planlegging og analyse av didaktisk virksomhet, og den forsøker å sortere og fange inn viktige sider ved virksomheten. De vanligste didaktiske kategoriene er mål, innhold, arbeidsmåter, læreforutsetninger, rammer og vurdering (Didaktisk arbeid, Lyngsnes/Rismark, 2007: 76-77). Modellen kan være nyttig når en skal planlegge og tenke over undervisningen en driver med. Jeg vil konkretisere dette blogginnlegget ved å ta utgangspunkt i den aller første timen til en franskklasse i 8.klasse.

Vi befinner oss på en eldre sentrumsskole i Stavanger. Den er slitt, men fungerer godt på mange områder allikevel, inneklimaet er godt og trivselen hos elever og lærerer er høy. Skolen ligger sentralt i forhold til det det franske kultursenteret. I denne fransktimen sitter de fleste elevene forventningsfulle til hva deres første time i fremmedspråk 2 skal bringe.

Læreren begynner timen, som er en dobbelttime, med å be elevene om å skrive en logg. Hun forklarer dem hva en logg er og ber dem om å skrive ned hvilke forventninger de har til faget, hva de kan og vet om fransk, Frankrike og andre fransktalende land og hvilke relasjoner de har til den franske kulturen, om de har vært på ferie i et fransktalende land eller bodd der, om de har familie eller venner/bekjente derifra, osv. I loggen kommer det fram at halve klassen, av en klasse på 21 elever, har vært på ferie i Frankrike, tre av elevene har foreldre som jobber i det franske selskapet ELF i Stavanger, en av dem har også bodd i Bruselle i et år, mens en annen elev har bodd i det fransktalende landet Mali i Vest-Afrika fra hun var 2-4 år, en elev har mor som er fransklærer og flere av barnene kjente noen fra Frankrike, deriblant var det en som hadde en inngift fransk onkel og en annen som hadde en fransk venninne som bodde i Stavanger. De fleste elevene uttrykte at de gledet seg til å lære fransk, med unntak av et par stykker som ikke var spesielt motiverte for å lære et fremmedspråk til, men som hadde valgt fransk fordi de måtte velge et, og det var mer eller mindre tilfeldig at valget falt på fransk. Læreren hadde foruten loggene, innhentet viktig informasjon om elevenes nivå og spesielle behov fra deres respektive klassestyrere. Det viste seg da at en elev slet med ADHD, en med en mild form for epilepsi, som gjorde at han fikk småanfall i form av at han datt vekk i korte øyeblikk , et par av elevene hadde vanskelige hjemmeforhold og hvor den ene av dem slet sterkt med konsentrasjonen. De fleste ble karakterisert som middels flinke, 4-5 som sterke og 4-5 som svake. Dette var på mange måter en vanlig klasse, men uvanlig i den forstand at mange hadde en eller annen tilknytning til fransk og fransktalende land.

Det læreren her gjør er å starte kartleggingen av elevenes læreforutsetninger, av hva de har med seg i "bagasjen". Mange av elevene i denne klassen hadde gode læreforutsetniger og også gode rammefaktorer ved at de går i en klasse ved en skole med høy trivsel og med en skolekode som er åpen for nye tanker og ideer i forhold til opplæring og ved at læreren er en type som får lett kontakt med elevene sine og som møter de med anerkjennelse og respekt, hun er flink til å organisere timene slik at tiden blir utnyttet godt og er flink til å bruke de lokale ressursene som ligger i nærmiljøet som det franske kultursenteret. Hun vil senere systematisk bruke logg for å få innblikk i hvordan elevene tenker i forhold til egen læring, faglig nivå og ambisjoner. Elevene kan på den måten få være med å vurdere seg selv i prosessen mot elevens eget læringsmål. Ved hjelp av blogg kan læreren få en oversikt over elevens læreforutsetninger og samtidig få muligheten til å trekke inn elevene i vurderingsarbeidet, noe som igjen opplæringsloven understreker betydningen av.

Målet for timen er å lære å presentere seg selv, om hvor det snakkes fransk, om hvilke ord som er like eller nesten like på fransk og norsk og få kjennskap til tallene 1-10. Timen har både kommunikative, kulturelle og grammatiske mål. Dette er mål på læringsøktnivå og en liten bit på veien til de overordnede målene i læreplanen som igjen er underordnet læreplanmå, generell del og øverst opplæringsloven. Mål kan altså ses på forskjellige nivåer.

Mål og innhold henger tett sammen. Innholdet i denne timen er det som elevene skal lære noe om. Siden det dreier seg om språkfag, blir det naturlig å trekke inn innhold som tar for seg både kommunikative, grammatiske og kulturelle aspekter ved språket. Når det gjelder den praktiske tilretteleggingen av innholdet, har læreren valgt å ta utgangspunkt i "headfittingsprinsippet"(Brown), som går ut på at det er hatter som er litt større enn hodet som passer best. Det vil si at det må være noe kjent og noe nytt i en time og at det er akkurat passe utfordrende. Siden det var aller første fransktime valgte læreren å ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, det hun antok de kunne noe om fra før, samtidig som hun presenterte noe nytt for dem.

Vi har nå kommet til læringsaktivitetene, de metodene og arbeidsmåtene læreren velger for undervisningen. Læreren vår har valgt læringsdialogen som metode i begynnelsen av timen. Hun leser opp en del såkalte franske "gratisord", som ligner mye på det norske ordet og spør elevene hva de tror ordene kan bety. Deretter spør hun elevene om de kan noen ord eller setninger på fransk. Etter dette trekker hun ned et verdenskart, og spør elevene om de kan ramse opp de landene hvor de vet det snakkes fransk. Læreren supplerer også med egne kunnskaper om utbredelsen av det franske språk i verden. Hun går så over til å presentere noen enkle presentasjonssetninger for elevene, som de får i oppgave å lære seg utenat. De skal således presentere seg for sidemannen. Når to og to går sammen dreier det seg om gruppearbeid som arbeidsmåte, selv om det her bare er snakk om en liten presentasjon av seg selv. Hun går igjen i dialog med elevene, og spør om de kan tallene fra 1-10, noe hun går utifra at noen av dem kan. Hun tar en gjennomgang av tallene og uttalen av dem. Deretter får elevene litt tid hver for seg til å memorere tallene individuelt. Hun avslutter timen med å gi en presentasjon av seg selv på fransk. Hun presenterer seg selv, samtidig som hun sier noe mer, noe de har mulighet til å forstå utifra konteksten det blir sagt i og ved hjelp av tallene hun nettopp har gjennomgått, "gratisord", kroppsspråk og peking på kart. Elevene setter seg så i grupper på 3-4 stykker og diskuterer seg imellom hva de tror læreren har sagt. Læreren går rundt og lytter til de ulike gruppesamtalene, og kommer til slutt med det den norske oversettelsen av presentasjonen sin. Poenget med denne aktiviteten var at elevene skulle få høre fransk og samtidig forstå det aller meste av det som ble sagt, noe som igjen ville skape en mestringfølelse. Læringsmetodene som er brukt i denne timen går både på det å se, snakke, lese og høre. Vi lærer på forskjellige måter, noen er for eksempel auditive, og lærer mye av å høre og snakke, mens andre er mer visuelle, og lærer best gjennom å se og lese. Siden vi lærer på forskjellige måter, må dette tas hensyn til når læreren velger arbeidsmåter. Denne læreren vil i senere fransktimer trekke inn andre arbeidsmetoder som for eksempel drama, prosjektarbeid og problembasert læring for å sikre en variert tilnærming til språket.

Læreren vår i dette konkrete eksempelet er trygg på de ulike begrepene i den didaktiske relasjonsmodellen. Hun ser at de kan være nyttige redskaper for undervisningsplanleggingen og at alle faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Samtidig som hun planlegger, forholder hun seg til læreplanen i fransk, læreplanen-generell del og opplæringsloven, altså formålet med undervisningen, som er skolens overodnede mål og ramme for alt som skjer av planlegging i skolen.