Læringsteori

Læringsteori består av ulike teorier for hvordan elever kan tilegne seg lærestoff på gode måter. Kunsten er å sjonglere mellom ulike læringsmåter alt etter hva som skal læres. For en lærer gjelder det å ha oversikt over ulike teorier og metoder for hvordan elever kan lære seg noe nytt. Disse metodene bringer læreren opp på et høyere bevissthetsnivå omkring hvordan elevene lærer og hvordan ulike elever kan dra nytte av ulike læringsmetoder. "Læringsteori-brillene" hjelper læreren å se klarere! Teorien jeg her skal gå nærmere inn på, er mange intelligensar-teorien (MI-teorien) til Gardner.

Hva er det som gjør at noen elever fremstår som mer intelligente enn andre? Og hva er intelligens? Jeg vil begynne med å svare på siste spørsmål. Det finnes ikke én definisjon som er allment akseptert, men jeg vil her trekke frem et par mulige definisjoner av intelligens hentet fra Pedagogisk ordbok (Bø/Helle, 2008, s.134). Den ene ser på intelligens som "fornuft, forstand, vett, begavelse, tankeevne, i vid mening et individs mentale kapasitet." Den andre definerer intelligens som "evne til abstrakt tenkning (L.M. Terman 1877-1956), evne til å profittere på tidl. erfaringer (H. Schelderup 1895-1974), evnen til å "se" relasjoner (C. Spearman 1863-1945), evne til å lære og evne til kunnskap (R. Pinter 1884-1942)." Disse teoriene er i tråd med John B. Caroll sin tenkning om at intelligens befinner seg på tre nivå, hvor spesifikke evner er på nederste nivå og generell mental evne på det øverste. Jeg forstår hans teori slik at graden av abstrakt tenkning en person har, er med på å bestemme en persons intelligensnivå. Evnen til å gjøre om spesifikk kunnskap til generell kunnskap, til tankeredskaper for tenkningen, som dermed gjør en person i stand til å se sammenhenger, trekke logiske slutninger og løse problemer er tegn på intelligens. Hvor sterk denne evnen er, er avgjørende for hvilket intelligensnivå en person befinner seg på. Er denne evnen medfødt eller lært?

Howard Gardner hevder at mennesker er født med ti ulike intelligenser; språklig intelligens, logisk- matematisk intelligens, musikalsk intelligens, kroppsintelligens, sosial intelligens, spatial intelligens, for å nevne noen av dem (Imsen, 2006, s.350-351). Han mener at alle mennesker har disse intelligensene, men at disse er utviklet i forskjellig grad hos forskjellige mennesker. Hvor mye som er medfødt og hvor mye som er utviklet er ofte vanskelig å vurdere, men Gardner hevder at vi er født med visse "hjernefysiologiske forutsetninger "(Imsen, s. 351) for visse typer intelligens. Det vil si at vi er født med visse talenter, og han hevder videre at det er miljøet rundt individet som avgjør i hvilken grad intelligensene hos hver enkelt individ blir utviklet. Gardner har kritisert skolen for ikke å ta hensyn nok til at det finnes ulike elever med ulike intelligenstyper. Ifølge ham er det "mange måter å være intelligent på" (Imsen, s.352). Da kan en jo spørre seg hvor mye skolen tar hensyn til at noen elever er utpreget kroppslig eller kinestetisk intelligente sammenlignet med de som er verbal-lingvistisk intelligente og logisk-matematisk intelligente? Vi trenger alle slags typer folk i et samfunn, alle skal ikke bli ingeniører, advokater og økonomer, vi trenger like mye de mer praktisk anlagte og de utpreget sosialt intelligente, men ofte blir ikke disse intelligensene/talentene tillagt like mye verdi i dagens skole, mange praktisk anlagte kan i skolen få følelsen av å være faglig svake og mindre intelligente uten å egentlig være det. Problemet deres er at skolen ikke tar nok tak i deres forutsetninger, interesser og intelligenser! Jeg støtter meg i stor grad til Gardners MI-teori og har tro på at elever på et tidligere tidspunkt enn i dag kunne ha fått valgt fag/"linjer" etter hva de interesserte seg for. Dette mener jeg hadde vært en form for tilpasset opplæring som både elevene og samfunnet hadde vært tjent med!